Jeg er blitt en Øl-Snobb.

I dag (eller kanskje for en stund siden) oppdaget jeg at jeg er blitt en Øl-Snobb!

Det som fikk meg til å innse det er en rekke faktorer som jeg har lagt merke til i det siste:

  • Jeg ser ikke engang på de «vanlige» pils-typene på butikken.
  • Jeg tenker mye på:
    • gjær
    • humle
    • malt
    • vann
  • Jeg kan godt kjøre byen rundt for å finne akkurat DEN flasken med Øl som jeg har lyst til å smake.
  • Jeg melder meg stort sett ikke på sosiale arrangement på jobben hvis det ikke serveres godt håndtverksøl der.
  • Jeg har stående en sixpack med Ringnes som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.
  • Jeg har begynt å identifisere enkeltsmaker på det flaskene med øl jeg smaker på.
  • Jeg har tømt ut øl jeg ikke likte smaken på, eller som var feil med.

Dette er litt skummelt kjenner jeg, siden jeg aldri har vist noen tendenser i snobberi før. Men Øl er liksom annerledes. Øl er i utgangspunktet folkelig. Øl er allemannseie. Øl er ofte den første alkoholholdige drikken man stolt kjøper den dagen man fyller 18. Øl er håndtverk. Dermed kan man være stolt av det, og kanskje koste på seg litt snobberi i forhold til at man legger sjela si i det. Ihvertfall gjør jeg det. Jeg legger sjela mi hardt ned i alt fra oppskriften til prosessen – Ja, til og med etikettene bruker jeg ofte lang tid på. Derfor tror jeg at jeg kan koste på meg den friheten å være snobbete i forhold til øl – Fordi jeg fortjener det.

Men, det som jeg ikke vil ende opp som er en elitist i øl. Disse fins, og de ødelegger. Elitistene rakker ned på alle som ikke følger stilarter, ikke har ditt og datt av utstyr, synes man kommer med spørsmål om selvfølgeligheter, og blir aggressive hvis man er så uheldig å sette spørsmålstegn ved deres læres. Dit vil jeg ikke. Jeg elsker det å dele kunnskap, erfaringer, oppskrifter, smaksprøver osv osv. Og jeg prøver å være så skånsom som mulig når jeg smaker på noen sitt hjemmebrygg, som kanskje flyter over av Diacetyl eller DMS. Dette fordi jeg tror på at vi alle kan bli Øl-Snobber etterhvert. Og hvis den dagen kommer, så er jeg en glad laks.